Sammanfattningen i sin helhet från avhandlingen: Integritet som arbeidslivsfenomen av Ole Jacob Thomassen vid Institutt for Helse og Samfunn, Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, november 2013.

”Den norske Arbeidsmiljøloven fra 2006 innførte begrepet integritet og markerte med det betydningen av å respektere og ivareta arbeidstakeres grunnleggende verdier og moralske standarder. Innenfor psykososial arbeidsmiljøforskning betones integritet i stor grad som et sosialpsykologisk fenomen. Det innebærer at integritet knyttes til opplevelsesaspekter ved arbeidet og blir et spørsmål om psykologisk velbefinnende og likevekt.

Avhandlingen tar utgangspunkt i et kritisk perspektiv på den sosialpsykologiske konseptualiseringen av integritet. Det overordnende formålet med avhandlingen er å utforske alternative forståelser av integritet. Dette gjøres med utgangspunkt i Richard Sennetts arbeidslivsforståelse, som bygger på at opplevelse av mening konstitueres i og gjennom selve det arbeidet som utføres. Spørsmål om hvordan integritet konstitueres og brytes er videre knyttet til ulike betingelser for utøvelse av arbeid. Dessuten benyttes Pierre Bourdieus feltanalyse og hans sentrale begreper habitus og kapital. Denne teoretiske kombinasjonen gir mulighet for å analysere frem spenninger og konflikter knyttet til utførelse av arbeid.

Konkret belyser avhandlingen følgende to forskningsspørsmål: 1) Hvordan skapes og brytes arbeidstakeres profesjonelle integritet. 2) Finnes det konstruktive alternativer til en sosialpsykologisk forståelse av integritet som arbeidslivsfenomen?

Utforskingen av integritet gjøres gjennom en studie av og i helsesektoren, med særskilt blikk på arbeidsbetingelsene for pleiearbeiderne. Gjennom en Bourdieu-inspirert historisering av feltet (kalt ”det store integritetsspillet”) viser avhandlingen hvordan helsevesenet har gått fra å være et autonomt profesjonelt felt, til å bli et felt som er underlagt byråkratiske styringslogikker. Dette knyttes til et grunnleggende skifte i organisering av velferdstjenestene, og overgangen fra et kunnskapsstatsregime til et målstyringsstatsregime. Denne overgangen innebærer at fagprofesjonelle kapitaltyper presses og underlegges byråkratiske kapitaltyper. Denne situasjonen betegnes som et profesjonelt kontrovers, og brukes som utgangspunkt for å utforske hvordan integritet konstitueres og forhandles blant de som arbeider i helsesektoren. For å belyse integritetsproblematikk på mikronivå benyttes empiri som er generert gjennom fokusgrupper med helsearbeidere innenfor tre ulike omsorgsinstitusjoner. I tillegg består datamaterialet av intervjuer med mellomledere og direktører i helsevesenet.

Analysen av ”det lille integritetsspillet” viser hvordan pleiernes integritet tydelig skapes gjennom muligheter for å virkeliggjøre det som betegnes som omsorgs- og håndverkskapital, gjennom det daglige arbeidet. Analysen viser videre hvordan integritetsbrist kan oppstå gjennom henholdsvis bevisst og ubevisst dissonans. Den bevisste dissonansen oppstår i situasjoner hvor pleierne selv erfarer at omsorgs- og håndverkskapitalen ´taper´ vis a vis byråkratisk kapital. Den ubevisste dissonansen oppstår i situasjoner hvor pleierne støtter byråkratisk kapital fordi det praktiske arbeidet i stor grad dikteres av byråkratiske kapitalformer, og gjennom devaluering av sin egen omsorgs- og håndverkskapital. Devaluering av egen omsorgs- og håndverkskapital, skjer ved at pleierne reflekterer over om de selv krever for stor grad av selvrealisering gjennom arbeidet. I avhandlingens siste de diskuteres muligheter for å etablere og gi innhold til et integritetsbegrep som er tettere knyttet til selve utførelsen av arbeidet. Det innføres en distinksjon mellom et værenbasert og et gjørenbasert integritetsbegrep. Det værenbaserte integritetsbegrepet har en sosialpsykologisk forankring og legger vekt på at integritet skapes ved at arbeidet gir rom for selvrealisering. I et gjørenbasert integritetsbegrep konstitueres integritet tett knyttet til selve arbeidsutførelsen. Det gjørenbaserte integritetsbegrepet fremstilles som en potensielt fruktbart begrep for arbeidstakere, som kan initiere til diskusjon og debatt om det faglige arbeidets vilkår. I det gjørenbaserte integritetsbegrepet har følgelig spørsmålet ´hva man gjør´ i arbeid prioritet fremfor spørsmål om ´hvem man er´ i arbeid.

Avslutningsvis drøftes praktiske, etiske, kulturelle og ideologiske hindre for at arbeidsmiljølovens integritetsbegrep i realiteten vil kunne fungere som et gjørenbasert integritetsbegrep. Kanskje er det slik at det lovbestemte vernet av integritet kan betraktes som at staten bedriver skinnkritikk av seg selv?”